Den yngste av seks musikalske barn, Dana vokste opp i en liten
by i et landlig område i Florida omgitt av musikk – søsknenes
band spilte classick rock i garasjen, Ray Charles og Hank
Williams gikk på foreldrenes platespiller og en stor dose av
70-talls- og 80-talls- funk på skolen. 12 år gammel startet hun
i The First Baptist Gospel Choir. Der sang, ropte og roset de
Herren hver uke i en liten sort kirke i utkanten av byen. 16 år
gammel frontet hun et populært lokalt band på en liten scene
på Holiday Inn. Det kom etter hvert en hunger etter større
scener enn de som var her nede. Hun måtte reise nord og
venner og familie sier hun måtte til New York for å synge blues.
Dana ankom NYC alene og blakk i en alder av 19. Hun fant
seg nede og ute på Manhattans Lower East Side. Etter en
vekkelsestelefon om sin eldre søsters selvmord (Donna som
var Danas første musikalske mentor), tok Dana seg sammen.
Fast bestemt på å gjenopprette pasjonen for musikk, begynte
hun å gå på de lokale bluesjammene med det for øyet. Det var
på en av disse at hun møtte Jon Diamond, en etableret NYC
gitarist som hadde turnert med Joan Osborne, W.C. Handy og
prisbelønte Debbie Davies. Veldig kjapt fant de en musikalsk
kjemi som ble kjernen i utformingen av Dana Fuchs Band.
I løpet av et år var bandet et av de heteste navnene på NYC
beste bluesklubber og delte ofte scenen med storheter som
John Popper, James Cotton og Taj Mahal. Det neste året spilte
Dana blues 3 sett, 4 netter uken til kl 3. Dette utviklet hennes
allerede formidable stemmekraft og uttrykksevne samt
bygde opp en lojal fanskare.
Etter 2 års i blueskretsene mente Dana det var på tide med
en endring og bestemte seg for å fortelle sin historie og lage
musikk. Hun og Jon begynte å skrive intensivt og sette sammen
en solid base rockesanger. Snart var Dana tilbake på
Lower East Side igjen, men denne gangen med et band på
scenen og debuten ble på et fullpakket Arlenes Grocery.
Publikumsresponsen var overveldende.
Bandet spilte snart for fulle hus på The Mercury Lounge, The
Stephen Talkhouse og BB King`s, de delte snart scenen med
storheter som, Little Feat, Marianne Faithfull og Etta James.
Litt senere hørte produsentene av off- Broadwayhiten "Love,
Janis," om Dana fra ulikt hold og fra besetningsmedlemmer,
og de ba henne inn på audition. Dana gjorde det, og etter et par
takter av "Piece of My Heart" ble hun tilbudt rollen som Janis
Joplin. Nå spiller hun Janis 4 kvelder i uken og hun vinner en
helt ny målgruppe, som snart var på DFB- showene og lyttet
til Dana, der hun spiller sin egen musikk.
Disse sangene kan høres på bandets debut CD, Lonely For A
Lifetime, som ble utgitt til entusiastiske tilrop fra både fans og
presse. Dragning mot innflytelse, helt fra ' 60s Stax/volt R&B,
Lucinda Williams til Rolling Stones, Lonely for A Lifetime,
antydninger og tekstmessig opp mot Tom Waits og Bob Dylan,
blant andre. Sier Fuchs, “I wanted to capture a soulful and
rocking vibe... but with an earthiness to it.” Sangteknisk ble
Dana inspirert av legendariske sangere herunder Etta James,
Otis Redding, Bobby Bland, Aretha Franklin og Mavis Staples.
Bemerkelsesverdige spor er ”Strung Out”,”Lonely For A
Lifetime” og ”Bibelen Baby.” Dana forklarer, "disse spor er om
avhengighet og religiøst hykleri og som alle sporene på
albumet handler det om tema, som jeg har dype personlige
erfaringer med. Det er avgjørende for meg er å ha en lidenskapelig
forbindelse til hva jeg leverer for å skape et ærlig
bilde av meg, mitt liv og mine påvirkninger.
Produsent, medforfatter, gitarist Jon Diamond sier: "Dana er
velsignet med en utrolig varm, kraftfull og teksturert stemme.
Hennes sangtekster er direkte og virkelige. Mens hun har
virkelig studert de store soul-, rock- & blues- sangerne,
har hun assimilert disse påvirkninger i sin egen
entydige lyd og stil.
Memmo Gonzalez and the Bluescasters
Texasblues med R&B-trøkk
Dette bandet spiller blues med et vanvittig trøkk.
Memo Gonzalez er bokstavelig talt "300 Pound of joy"!
Kai Strauss på gitar regnes nå i klasse med gitarister som
Freddie King, Johnny "Guitar" Watson og Eric Clapton.
Erkan Özdemir på bass spiller så kuult at det bare må oppleves.
Memo Gonzalez & The Bluescasters presenterer en
egen herlig miks av swing, blues & rock n` roll.
Dette gjør de med et vanvittig trøkk!
Bandet ble grunnlagt I 1995 og har til nå resultert mange
internasjonale oppdrag og 5 cd plater. Bandets cd, ”Big Time
In Big D” ble innspilt i Texas.
Gjesteartister er storheter som Mike Morgan, Anson
Funderburgh og Johnny Moeller. Den siste CD plata kom
i 2009 og heter ”Dynomite” Selv om Memo Gonzalez & The
Bluescasters har stor respekt for bluesen som en institusjon,
går de ikke av veien for å spille roots og Rock n` Roll på
sine konserter. Memo Gonzalez bandets frontfigur, kommer
egentlig fra Dallas, Texas. Han har spilt på kjente klubber
som B.B King og Antones i Texas. Memo Gonzalez`s sceneopptreden
er enorm! Mannens kraftige utseende kombinert
med munnspillet, slår ned som et lyn i lokalet. Svetten
renner fra ansikt og brylkremen får håret til å glinse.
Musikken til Memo Gonzalez & The Bluescasters kan best
beskrives som en blanding av Texas blues, Louisiana R&B
ispedd en god dose swing. Bandet turnerer verden rundt
opptil 200 show i året. De har også spilt mye i Norge.
Notodden Bluesfestival, Sementblues, Lillehammer Bluesfestival
samt turnert Øst og Vestlandet. Over alt får bandet
strålende kritikker! Bandet består ellers av gitarist Kai
Strauss. Kai beskrives av magasinet ”Blues I Britain” som
,”..Rett og slett en glimrende gitarist med soloer fullt på
høyden med gitarstorheter som Rusty Zinn, Mike Morgan,
Alex Schultz, Duke Robillard og Charlie Baty!” På bass har de
Erkan Özdemir (Tyrkia!). Erkan betegnes som en fantastisk
stødig bassist med en rytme så stødig som fjell. Han beskrives
som hovedgrunnen til at bandet svinger som juling.
På trommer har vi Boyd Small. Han er en anerkjent trommis,
producer og artist fra USA.
Under Saltenbluesen kommer Memo inn som andre band
på lørdags kveld på hovedscenen. Vel bekomne.
Daryl McDade aand the Soul XL
Mr. soul is back in town
Daryl McDade (US) ble født i Memphis Tennessee, 1961
men vokste opp i Chicago, Illinois. Han gikk tidlig ”The
streets of blues” med sin stemme og gitar. Daryl spilte
og sang i Chicago området. På sin vei opplevde han
å synge kor for Tina Turner, han spilte med Muddy
Waters, Robert Cray og Earl King og Eddy C Campbell.
All denne erfaring medførte at Daryl forlot sin jobb i
avisa ”Chicago Tribune” og ble artist på heltid.
Daryl flyttet til Norge av familieårsaker og på grunn av
sin musikalske erfaring og sin fantastiske stemme fikk
han tilbud om å synge i bandet ” The Chicago Blues
Meeting”. Dette bandet fikk sin start i det legendariske
Chess studioet i Chicago noen år tidligere. Mellom
1991 og 93 spilte de på klubber og festivaler over hele
Skandinavia. På slutten av 90-tallet tok Daryl noen
friår fra det offentlige musikk livet, men han fortsatte
med låt skriving og gitarspilling. Hans mål var å bringe
bluesen inn i det nye årtusenet med en oppdatert
funky groove og sangtekster som gikk hjem hos
et yngre publikum.
Daryl gjorde senere comeback sammen med amerikanske
og norske musikere. De spilte på klubber og
festivaler med gode kritikker. En av Daryls første låter i
comebacket het ”it`s hard out there”. Den var inspirert
av han egne opplevelse og ble utgitt på et samlealbum
sammen med andre norske blues artister.
Dette albumet kom i 1997 og solgte over 50 000
eksemplarer! Daryl er nå på veien med en oppdatert
versjon av Soul XL. Bandet er veldig internasjonalt og
medlemmene kommer fra England, USA, Brasil og
Norge, gitar og vokal Jim Shearer (England), bassgitar
Tiago Mendes (Brasil), trommer André Banini (Norge).
Daryl McDade feat Soul XL presenterer en musikk best
beskrevet som soulful, funky rhythm & blues.
Publikum får servert Daryl`s egne låter samt personlige
tolkninger av klassiske evergreens. De klassiske
låtene hentes fra blant annet Bob Marley, Bill Withers,
Otis Redding og Jimi Hendrix. Vi garanterer en
følelsesladd kveld med herlige rytmer og en stor
dose kjærlighet. Alt sammen ikledd Daryl McDade`s
unike stemme.
Mr. Soul is back in town, nærmere bestemt først ut
på Saltenbluesens hovedscene lørdag kveld.
Vær tidlig ute for denne gobiten må du ha med deg.
Ikke legg opp til en lang vorspiel hjemme, da
glipper du noe stort.
Duncan McKenzie
Akustisk bluesgitarist med lang
karriere og fantastiske kritikker
Gitarist, sanger, tekstforfatter og komponist Duncan
McKenzie er blitt beskrevet som en av de beste
akustiske gitaristene i dag. For noen år siden spilte
han i duo med gitarlegenden Big Jim Sullivan. I senere
tid er han gått over til å fokusere mer på solokarrieren,
men samtidig har han også eget band med
internasjonalt anerkjente musikere.
Tidligere i Duncans karriere, bygde han et navn som
allsidig studiomusiker og spilte i store studioer inkludert
det berømte Abbey Road. Han sikret seg en stor
platekontrakt med EMI og startet å skrive for radio, tv
og film med blant annet sangen ”To All of You Out
There”, som Radio Luxenburg brukte som avslutning
på showene hver kveld i åtte år. Etter dette tok han en
lang pause fra musikkbransjen til helt nylig da han
gjenopptok karrieren med ny kraft.
Han har vært verden rundt på ulike radioprogram,
deriblant et live intervju og opptreden på CMTV hvor
han spilte for 6 mill. lyttere. McKenzie spiller på store
festivaler, konserter og scener over hele Europa, hvor
han deler scene med noen av de største navnene i
bransjen og får kjempegode kritikker.
McKenzies første album ”New Life”, har vært
meget populær og nylig har han avsluttet det siste
albumet “Ordinary Man”. Begge albumene inneholder
sanger som er originalskrevet av Duncan. Disse er
begge tilgjengelig på iTunes eller på postordre.
Et nytt album med original gitarmusikk ”Heartstrings”
er rett rundt hjørnet og vil bli tilgjengelig på samme
måten. Under Saltenbluesen vil vi få flere muligheter
til å treffe Duncan. Sjekk programmet.
Angela Brown & the Mighty 45's
Blues- og gospelshow
i Fauske kirke
Her har vi i Saltenbluesen virkelig fått tak i en bluesdiva. Angela Brown fra Chicago Illinois har en bakgrunn som bluesvokalist vi sjelden opplever. I fjor hadde vi en stor vokalist i Lillian Boutté, og årets kirkekonsert vil ikke
stå noe tilbake for den. Hun har med seg bandet the Mighty 45s, som gir henne en basis å stå på som er helt unik. Denne konserten vil bli noe som åpner Saltenbluesen på en særdeles verdig måte.For andre år på rad ble Angela Brown stemt inn som årets
utenlandske kvinnelige kunstner i det britiske bluestidsskriftet Blueprint. Hennes siste album”Thinking Out Loud” var med på oppløpsiden som årets engelske album år 2000. I Frankrike ble Angela Brown tildelt medalje som årets internasjonale vokalist år
2000. Det ble hun virkelig glad for og den ti ttelen var fullt fortjent.
I 1998 ble det inngått et lykkelig ekteskap mellom Angela
Bowns fantastiske vokalkunst og de frembragende
musikalske evner som The Mighty 45s stiller
opp med. De to ektefellene utviklet seg hurtig til en
overbevisende enhet, som for tiden blant annet blir
kalt "...det varmeste live blues-, soul- og gospel
show, som er sett utenfor Chicago".
I begynnelsen av 1999 gjorde dette utrolig sterkt
sammensmeltede partnerskap et helt nytt studiealbum
for Manhattan Records. Albumet ble produsert
av Mike Vernon og heter "Thinking Out Loud". Denne
frembragende CD inneholder tolv sanger, som har en
sterk snert av både blues, soul, jazz og gospel. Albumet
inneholder blant annet to Willie Dixon- numre,
som hittil ikke har vært utgitt. Platen ga Angela & The
Mighty 45s mulighet til å få det de gjør så glimrende
live, ned på CD. The Mighty 45s er en elegant, sterk
fusjon av musikalsk talent. The Mighty 45s krysser
alminnelige musikalske grenser og spiller en tett mix
av blues, soul, rock og jazz, og så har de deres helt
egen raffinerte, lette og samtidig hardtslående
stil. "Angela Brown har en slik stemme,
som - når den blir sluppet skikkelig
løs - saktens kunne gå hen og få
gulvbordene til å løfte seg !"
(The Sunday Times).
Prestine
Fyrverkeri
fra Tromsø med
røtter i 70-tallet
Blues i Nord har hvert år en kåring
av Nord- Norges fremste kommende
bluesrepresentant. Dette
året ble den suverene vinneren av
årets konkurranse tromsøbandet
Pristine.
Av tidligere representanter for BiN
under Notoddens Unionscup kan
nevnes, ”Boogieman” Fleines &
Elstad, Bergard Bluesexplosion og
The Urban Blues Band og i tillegg
har vi fra Nord- Norge Varpen Band.
Våre representanter har hele tiden
vært i toppen i konkurransen der
nede og med to Nord- Norske seire,
Varpen Band (2004) og The Urban
Blues Band (2008), er vi meget stolt
over og la Pristine representere BiN
i 2010.
Under Saltenbluesen vil vi få presentert
Pristine i akustisk versjon
på åpningen av Fauske kunstforenings
separatutstilling, på Fauske
hotells Cafè 33 i en noe strippet utgave
og på hovedscenen fredag med
fullt band med all sin energi og glød.
Gled dere til dette bekjentskapet!!
På vokal har de Heidi Solheim kjent
fra Jørn Hoels lag under korslaget.
Hun var der en av de mest markante
deltagerne. Med sitt band som har
reist fra pop og videre til mer rock til
nå og ha landet med sine føtter helt
klart godt plantet i bluesen. ”Nå er
vi kommet hjem”, sa Heidi Solheim.
Vi jobber for tiden fram mot konkurransen
på Notodden, slik at platen
som er under produksjon blir noe
utsatt. Nå er det full fokus på Unionscupen.
Jeg kommer til Fauske med
bassisten fra THUBB Trond Johansen,
som kanskje ikke trenger nærmere
presentasjon på Fauske.
Videre har hun med seg Ole Morten
Indigo Larsen på piano, som i følge
Heidi er den beste musikeren hun
vet om. En fantastisk musiker på
alle mulige måter.
I tillegg er Espen Jakobsen på gitar,
kanskje landsdelens beste gitarist.
– Han kommer til å blåse vekk
blues–Norge, sier Heidi.
På trommer den alltid stødige
Kim Larsen.
Med denne besetningen vil Pristine
legge Saltenbluesen for sine føtter.
Her får vi en smak på hva Tromsø by
står for på musikkfronten og særlig
bluesfronten. Med THUBB som
Unionscupvinner fra Tromsø og i år
med Pristine, er Tromsø i kraft av
sine bluesmusikere i ferd med å bli
et blått sentrum i Norge.
Varpen Band
Drivende blues med
forrykende gitarspill
Endelig har vi æren av å presentere
Varpen Band på Saltenbluesen. Nord-
Norges desidert kvasseste gitarist
kommer med sitt band for å entre hovedscenen
fredag kveld. Han har med
seg som vanlig på bass Jon Krogstad
og på batteri Ketil Klæboe. De er begge
uteksaminert på Trondheims solide
Jazzkonservatorium. Det er noe som
kommer til syne så snart de setter i
gang. Basspillet til Jon er et studium
verd. Han trakterer bassen på en slik
eminent måte at stakkars små amatørbassister
går slukøret hjem fra
konsertene og henter motorsaga og
lar bassen bli liggende nederst i vintervedstabelen
vel vitende om at det
siste bidraget her i verden blir oppvarming
eller knitrende vinterbål og litt
peiskos en sen lørdagskveld. Ketil på
sin side, holder slik kontroll på kjøkkenavdelingen
at kokker i salen ikke
tør si et ord. Han har en rytmisk begavelse
og er en spillende trommis, som
vi sjelden opplever. Den rytmiske avdelingen
i Varpen band gir Bjørn selv
en trygghet som en frontfigur bare kan
drømme om. Når hele bandet toppes
med Bjørn Varpens gitarspill gir det et
totaluttrykk som blir helt fantastisk å
høre på. Varpen Band vant Notoddens
Unionscup for 6 år siden og har beholdt
samme besetningen. Det har gitt
en kontinuitet for denne trioen som
nesten er sjelden for et slikt konsept.
Varpen holder for tiden på med en ny
plate og vil i trolig komme med release
om kort tid. Vi ser fram til konserten
med Varpen Band under Saltenbluesen
og vil komme som det midterste
bandet på hovedscenen fredag kveld.
Boogieman Fleines & Elstad
Vill og rå
bluesstemning
Duoen med Stian Fleines og Olav Elstad
kommer tilbake til Fauske i år. ”Boogieman”
himself har med seg sin raspete
rå bluesstemme og vil sammen med sitt
munnspill og sin trofaste gitarvirtuos
Olaf Elstad, som ligger i bakgrunnen
med solid deltablueskomp, hærta
Fauskes scener og fylle oss med vellyd i
bluesens tegn. De kan vel sies å være
Saltenbluesens representant for den
mest tradisjonelle bluesen.
Her er vi i den akustiske gitarbluesens
mekka Mississippi-deltaet. Inspirasjonene
her er mange, Charlie Patton,
Robert Johnson, Elmore James, Muddy
Waters, John Lee Hooker, David Honeyboy
Edwards, Pinetop Perkins for å nevne
noen av de mest kjente. Når du setter
deg ned for å lytte til Boogieman,
eller lar deg rive med i den rå og ville
stemningen som de lager, vil du med en
gang kjenne linken til bluesens røtter.
Samtidig som det skjer er du faktisk i
Nord-Norge og to gutter fra søndre
Vesterålen som har komponert mye av
musikken som de presenterer, dvs det
er samtidsmusikk vi snakker om. De er
to representanter av den Nord-Norske
bluesen som gjør oss stolt over å
representere en relativt sjangerren
festival i landsdelen.
Vi ser fram til et nytt treff med
Boogieman og hans solide
”co- bluesman”
Olav Elstad under
Saltenbluesen 2010.